Forord

Det er en sen høstkveld. Året er 2004. Jeg sitter og snakker om det forestående unionsoppløsningsjubileet med en bekjent. Det ligger an til at det politisk korrekte er det som får taletid – både bokstavelig og i overført betydning. Noe må gjøres. Skal vi finne på noen morsomme sprell? Eller skal vi ta debatten akademisk? Vi konkluderer at vi må ta debatten.

Jubileumsåret 2005 forløper med en rekke artikler på farmann.no med alternative perspektiver, og det hele kulminerer med Farmanns Gullnummer i desember, helt i tråd med det klassiske Farmands årlige trykte gullnumre.

Til grunnlovsjubileet ni år senere må det bli noe mere, noe større, noe som når mer ut. Derfor skriver vi denne boken, og selve jubileumsåret, som nå ligger bak oss, viser at det er nødvendig. Debatten fortsetter. I 2015 var det 200-årsjubileum for det første ordentlige storting, for Høyesterett og for Riksakten – for ikke å snakke om 800-årsjubileum for Magna Carta. Vi hadde også i 2015 et 70-årsjubileum for frigjøring fra tysk okkupasjon. I 2016 var det 200-årsjubileum for Norges Bank. Av de mindre i 2016, 25-årsjubileum for vår regjerende konge på tronen. I 2017 er det ti år siden Stortinget vedtok å avskaffe Odelstinget og Lagtinget og skrive parlamentarismen inn i Grunnloven. Dette er alle jubileer som gir anledning til refleksjon og debatt.

Jubileumsåret 2014 var i veldig stor grad preget av bursdagsfeiring og fest, lite av debatt. Nå har det meste av kjølvannet fra jubileumsåret lagt seg, og det er på tide med en ordentlig frisk debatt.

Selv har jeg vært opptatt av konstitusjonelle spørsmål siden jeg i femte klasse hadde amerikansk historie som samfunnsfagstema for skoleåret og lærte om den amerikanske føderalkonstitusjonen. Det var da jeg først kom i kontakt med prinsippet om at selv et flertall i en folkeforsamling ikke kunne sette seg over konstitusjonen.

Det kan også ha medvirket at jeg er født 17. mai japansk tid – eller hvis vi skal holde oss til norsk tid, den dagen republikaneren professor Trond Nordby vil ha som nasjonaldag, 16. mai.

Allerede i ungdomsskolen kom jeg i skarp debatt med samfunnsfaglæreren om parlamentarismen. Siden ble det ungdomspolitikk, studentpolitikk og debatt i studentmiljøet. Som skribent har jeg lest omfattende utvalg av litteratur, spesielt i forbindelse med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen og nå – også som bokredaktør – i forbindelse med grunnlovsjubileet. I tillegg til studier av et stort utvalg av litteratur har jeg deltatt som aktiv publikummer på en rekke møter og arrangementer i anledning jubileet.

Det er på denne bakgrunn, og med gode forbindelser til både det liberalistiske og konservative miljø, at jeg nå står som redaktør og utgiver av denne viktige og nødvendige debattboken. Det er en antologi der vi setter spørsmålstegn ved Grunnlovens evne til å «levere», sikre eller gi oss frihet, med stor vekt på selve demokratiets forhold til friheten. Evnen til å se kritisk på om Grunnloven og demokratiet virkelig sørger for frihet er svært svak i den offentlige debatten – om evnen i det hele tatt er tilstede. Derfor er denne debattboken nødvendig. Vi kommer til å banne i Grunnlovens hus og lage hamburgere av de helligste av de hellige kyr.

Når jeg holder kurs i debattsport, debatt i konkurranseform, anbefaler jeg alltid at man ikke forsøker å snu 180° om på publikums verdensanskuelse, og når jeg selv deltar i debattsport, følger jeg regelen selv. Men i denne boken vil du nettopp kunne oppleve at din verdensanskuelse blir forsøkt snudd 180°. Vi forventer ikke at du blir overbevist med det første, men vi synes selvfølgelig det er hyggelig hvis du blir det. Vi har lagt opp til at artiklene i denne antologien skal være provoserende, interessante og forfriskende. Setter du pris på slikt, er det flott, og boken er for deg.

Når man skal utgi bok, er det et viktig spørsmål om man skal skrive alene eller som et samarbeidsprosjekt med flere. Nå vil et bokprosjekt sjelden eller aldri være et rent soloprosjekt, men det er allikevel en viktig forskjell mellom en bok med én forfatter og en bok med flere forfattere. Ved å produsere en antologi som denne viser vi en bredde i klassisk liberale, liberalistiske og lignende perspektiver. En monografi ville kanskje gitt en dypere gjennomgang av et noe smalere tema. Her i denne antologien har vi et utvalg av personer og perspektiver, friske synspunkter fra ti skarpe debattanter, som heller ikke alltid er enige med hverandre. Med denne boken starter vi en debatt, eller flere debatter. Debatten skal ikke slutte med denne boken.

I 2013 kom bokprosjektet for alvor igang. Siden har mange lagt inn utallige timer med arbeidsinnsats for å produsere den boken som her foreligger.

I sitt verk om 1814 skriver historiker Sverre Steen[1]:

Vi som vet hvordan det gikk, kan smile av de kyndiges skepsis, men vi bør ikke gjøre det, for den var berettiget, selv om den viste seg å være uriktig.

Sverre Steen forteller altså at de kyndiges skepsis i 1814 var uriktig. Men var skepsisen eller frykten virkelig så uriktig? At det ikke skar seg på tilsvarende måte som i Frankrike, er åpenbart. Men alle feilskjær i samfunnsutviklingen er ikke like åpenbare. Det er åpenbart at vi ikke har hatt voldelige revolusjoner eller kriger, med unntak av fem år med okkupasjon, i løpet av de vel 200 årene siden 1814. Men er det like åpenbart at Norge er et frihetens lovede land? I denne boken stiller vi oss tvilende – i det minste – til dette, og vi setter spørsmålstegn ved Grunnlovens evne til å gi oss eller sikre vår frihet.

I den prosessen risikerer selv den mest hellige av alle hellige kyr å bli laget hamburgere av. Blir du med på reisen, hold deg godt fast. Kanskje du til og med liker hamburgere?

J.K. Baltzersen
Oslo, februar 2017

[1] Utgitt første gang i 1951. For mange har det kanskje ikke noe å si om Sverre Steen sa dette i 1951 i motsetning til om noen andre sa det i 2014 eller 2017. Allikevel bør vi huske at det er skjedd betydelige endringer siden 1951, ikke alle udelt positive. Det er ikke dermed sagt at det var riktig å si det i 1951, men ikke idag.

Advertisements